Fortsatt var det sterke meninger om miniskjørt blant jentene og langt hår hos det sterke kjønn. UK-sjefen for kretslaget i fotball ville utestenge langhåra «Os-ryss» med upassende sveis og eminent trikseteknikk. Kjurrudalsstevne vokste i omfang og innpå 3000 visiterte den nye festplassen. Med lakonisk ro fastslo lensmannen i Tolga og Os at det hadde vært «mye fyll, men bare litt slåssing». Ved idylliske Sætersjøen var det andre tilstander. Lokalavisa hadde et tabloidoppslag – lenge før den tabloide verden hadde fått fotfeste -»Sexorgie – tragedie ved Sætersjøen».

Og sjølsagt var stridighetene mellom osinger og tolginger intense sia det var valgår. Å være politiker i felleskommunens tid var ikke en jobb for sarte sjeler. Ved kommunevalget høsten 1971 var det total utskifting av representanter og et svare strev med å finne ut av mandatfordelinga ettersom listene var maltraktert med rettinger. Den tida kunne en ikke bare gi ekstra stemmer, men i tillegg fjerne personer – som ikke befant seg i rett bygd. Og en gikk til verke med glød, sinne og bastante meninger!

Bingofeberen raste og det var samordningsmøter på tvers av kommune- og fylkesgrenser for å unngå kjedelige kollisjoner – og legge noen overordna premisser for gevinstsummer og gevinst-typer. Og lag og foreninger arrangerte storfester med landskjente orkester helg etter helg – med klingende mynt i kassa. Lørdagskveldene stod i dansens og festenes tegn, men så var heller ikke farge-TV-en kommet sjøl om de første investerte i nettopp farge-TV – med kun prøvebildet i farger som tilbud – enn så lenge.